Hvorfor varmemattene kan være et godt hjelpemiddel .                                        

-Uansett hvor mye man måker og skraper vil det alltid være et islag igjen. Alternative til å bli kvitt den er dyre varmekabler eller bruk av kjemikaler. Kjemikaler kan ofte skade både miljø og underlaget.

-De fleste som sitter i rullestol bruker samme stol inn som de bruker for å komme seg til bilen/taxi. Denne stolen har ikke piggdekk, for har man det kan man ikke kan bruke stolen inne. Disse hjulene er glatte og stolene er tunge, det er ikke noen god ting når en elektrisk rullestol begynner å skli. 

-Dette kan man unngå skje. Med en matte på rampen vil være med på å sikre en rullestolbruker på vei ned rampen. Matten blir aldri glatte og den vil alltid gi en sikrer tur på rampen.

-For både funksjonshemmede og eldre som sliter med balanse og annet kan en trapp være en utfordring. De fleste trapper blir glatte både når det er vått og når det er snø/is. Da kan trappetrinn mattene være et godt alternativ slik at man kan unngå fallskader. Det er mange som skader seg hver vinter pga fall. 

-En person har rett til den friheten og muligheten til å komme seg ut av sin bolig når vedkommende selv måtte ønske dette. Man skal ikke behøve sitte inne en hel vinter pga at trapper, ramper eller annet er islagt og ikke gir vedkommende mulighet til å komme seg ut.

-Mattene er ikke et alternativ til snømåking på gårdsplasser osv men det er et hjelpemiddel for at du skal kunne komme deg ut og evt. frem til bil eller annet på en siker måte. Når kulden og snøen kommer er alltid isen der. Den blir man ikke kvitt ved snømåking. Da er mattene et godt alternativ. Har man varmemattene på vil det alltid være IsFritt på rampen, trappen eller annet.

Hvem har krav på hjelpemidler?
Dersom bruker har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan vedkommende få stønad til hjelpemidler fra folketrygden.

Hjelpemidlet må være både nødvendig og hensiktsmessig for at brukeren skal

få løst praktiske problemer i dagliglivet
kunne bli pleiet i hjemmet
fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole eller som lærling
bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening
Dersom brukeren har et kortvarig behov for hjelpemiddel (eks: krykker etter operasjon), kan vedkommende få låne hjelpemidler fra kommunen.
Det er NAV Hjelpemiddelsentral i fylket der brukeren er bosatt som fatter vedtak. Det er mulig å klage på avgjørelsen. Dersom brukeren ikke får medhold, kan saken prøves for Trygderetten før den evt. går til sivil domstol for avgjørelse.

Hvordan søker jeg?
Enhver kan selv begrunne og sende inn søknad om hjelpemidler, men vanligvis er det en ergoterapeut, fysioterapeut, PP-tjenesten eller lege som hjelper til med å utforme søknaden.
Lenke til søknadsskjema for hjelpemidler finnes på www.nav.no/hjelpemidler under Skjemaer i venstremenyen. Skjemaet heter ”Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent”. Dette benyttes for å søke om alle typer hjelpemidler som lånes ut via hjelpemiddelsentralene.